Skrevet av Anders Norås, rådgiver i Itera Consulting.
Helt siden de gamle egypterne benyttet en variant av pi i konstruksjonen av Medium-pyramiden for omkring 4600 år siden, har matematikere kappes om å estimere pi med størst mulig presisjon. En pi-rekord, satt så sent som i august, er like imponerende som den endeløse rekken tall virker meningsløs; tallet tre fulgt av 5 billioner desimaler. En måned senere ble desimalplass nummer 2.000.000.000.000.000 funnet, og nok en rekord ble satt.
Det spesielle ved disse rekordene er at ingen ble satt av matematikere. Den første ble satt av den 22 år gamle IT-studenten Alexander J. Yee og hans hjemmebygde superdatamaskin, mens den andre ble satt av forskeren Nicholas Sze i IT-selskapet Yahoo!. I vår tid er mysteriet pi ikke 3,14, men en rekke ettall og nuller. Det som engang var en vakker kamp mellom lyse hoder og tallenes mystikk handler i dag om rå datakraft.
Alexander J. Yees monstermaskin og Nicholas Szes tusenmaskinsklynge står begge i gjeld til de ukrainske brødrene Gregory og David Volofovich Chudnovsky, og deres kamp for å beregne pi på et detaljnivå verden ikke hadde sett maken til sent på 1980-tallet.
Brødrene Chudnovsky
Brødrene Chudnovsky hadde begge doktorgrad i mattematikk, men var plaget med store helseproblemer som hindret dem i å ta professorater ved universiteter – hvor de kunne levd ut sine drømmer om å finne mening i tallene. De var derfor tvunget til å gå sine egne veier i jakten på mysteriet pi. I en tid hvor verden hadde en håndfull superdatamaskiner som de futuristiske Cray C90 og Thinking Machines CM-5 til minimum 30 millioner kroner, ga brødrene seg i kast med et utenkelig prosjekt. Med deler bestilt fra postordrekataloger, bygde de sin egen supermaskin i Gregorys stue i en leilighet på toppen av en falleferdig bygning på Manhattan.
Etter hvert som maskinen, mZero, så dagens lys, strakk maskinens tentakler seg raskt inn i andre rom med trusler om å overta hele leiligheten. Den slurpet i seg to kilowatt strøm i timen, og selv med 25 vifter strategisk plassert omkring i leiligheten, ble det opp mot 40 varmegrader i de rommene maskinen okkuperte. For å holde den i live gjennom de varme New York-somrene, pakket brødrene sentrale komponenter i is når gradestokken krøp oppover. Av redsel for at mZero også aldri skulle starte opp igjen dersom strømmen gikk, var alt lys i leiligheten avslått – og brødrene krabbet rundt med lommelykter i et virrvarr av ledninger og kretskort for å bytte ut deler som til stadighet røk. Prosjektet var en kamp mellom tall, menneske og maskin. De fleste mente brødrene var dømt til å tape, men i 1989 flimret en tilsynelatende endeløs tallrekke over en av skjermene koblet til mZero. Chudnovsky-brødrene var de første i verden til å beregne pi med mer enn en milliard desimaler.
En revolusjonerende maskin
Med sin superdatamaskin til $ 70.000, finansiert av konenes lønninger, ble brødrene ikke bare pionerer innen bruk av datamaskiner for å løse avanserte problemer, men de la også grunnlaget for en måte å tenke infrastruktur som vi i dag kjenner som “cloud computing”. Akkurat som mZeros programvare, består ikke Googles enorme serverpark av store, kostbare supermaskiner, men av en rekke mindre maskiner bygget med komponenter som kan kjøpes i en hvilken som helst Clas Ohlson-butikk. I tillegg besto mZero ikke bare av et autonomt høydistribuert parallellprosesserings nettverk, men den delte også de store oppgavene opp i en rekke mindre tilsvarende Googles MapReduce-algoritme. mZero var revolusjonerende.
I sin leting etter pi-desimaler, over 20 år etter Chudnovsky-brødrene, benyttet dagens rekordsetter, Nicholas Sze, åpen kildekode-implementasjon av Googles algoritme, Hadoop. Alexander Yee benyttet brødrenes formel, og en tilsvarende parallell beregning.
Den villeste idé kan fungere
Mens Chudnovskyene kjempet en kamp som gikk på helsa løs for å knuse tallene, gjør nettskyrevolusjonen superdatamaskinkrefter tilgjengelig for alle. Man trenger ikke lenger ha en stormaskin stående parat for å gjøre omfattende beregninger, men heller leie datakraft ved behov. Dette åpner for en rekke nye forretningsmuligheter: Prosjekter som for få år siden ville vært altfor dyre å gjennomføre, kan i dag kjøres i nettskyen for en billig penge.
Bare fantasien setter grenser for hvordan man finner mening i forretningsdata. Nylig gjennomførte jeg et prosjekt for en kunde som tør å være innovativ og eksperimentere med ny teknologi. Idéen til løsningen ble til gjennom Iteras innovasjonssamarbeid med kunden, og er radikalt annerledes enn hva jeg har sett hos andre i samme bransje. Selv om man aldri vet med sikkerhet, kan slike eksperimenter gi store forretningsfortrinn. Chudnovsky-brødrene har vist at selv den villeste idé kan fungere, det handler bare om å tørre å ta sjansen.
Brødrene er i dag professorer ved New York Universitys polytekniske institutt, og har vært det siden etableringen av et fond som sikrer de arbeidsforhold som gjør det mulig for dem å jobbe. Selv om de i dag benytter nyere datamaskiner, har mZero fulgt brødrene i deres nye hverdag. Blant annet har mZero blitt benyttet til å lage et av verdens mest detaljerte digitalfotografier av 1400-talls teppet ”jakten på enhjørningen” for Metropolitan Museum of Art i New York. Også her benyttet de sine ukonvensjonelle idéer for å løse “umulige” problemer.